Spillet "Hvem kom først? Høna eller egget?" er en stor suksess hos oss. For de uinnvidde går brettspillet ut på å flytte brikker for deretter å svare på spørsmål av typen "Hva kom først? Barnehage eller unversitet?". Eg velger ut de enkleste spørsmålene til Daniela, men spiller ellers etter spillets regler. Daniela dikter opp spørsmål til meg, og det fungerer slik at om hun svarer riktig så gjør eg det også når det er min tur. Svarer hun feil, svarer eg feil også. Slik ligger vi alltid likt.
Så er det slik da, at hun nettopp har svart feil, så da vet eg at eg umulig kan få rett på mitt neste spørsmål.
Daniela spør: Hvem kom først? Papito (pappa) eller Leon?
Eg jubler! Nå har eg henne! Eg skal da vel alltids klare å argumentere for at at pappan MÅ ha kommet før sønnen, på en slik måte at til og med 3 åringen forstår?!
Eg: Papito kom først.
Daniela: Neeeeeei, LEON KOM FØRST!
Eg: Men papito er jo pappan, så han er jo eldre. Da må jo han ha kommet først. Leon ble jo født i fjor, husker du? Han er jo bare 0 år, men papito er 25 år. 25 er jo mer enn 0, sant?
Daniela sukker dramatisk og ser på meg med ett blikk som lyser "Hjelpe meg, MÅ eg forklare deg hver minste ting eller?!" Ja, papito VAR først. Men så....Leon sneik seg forbi!
Selvfølgelig. Han er litt av en luring, han Leon.
Hehe, herlig! De har svar på det meste de små. Skulle hatt mer av den barnslige argumenteringen i voksenlivet også! ;) Da hadde nok verden blitt mye mer rettferdig!
SvarSletthaha utrolig herlig! Tror nok hun er litt av en luring selv også jeg :)
SvarSlett