Tid for resultater.

Endelig er høsten kommet, og det er tid for å høste. Sommeren har vert våt og kald som forventet her i Bergen, og noen av grønnsakene har lidd litt under været. Hittil har vi spist deilig ovnsgrillet squash og knasket sukkererter, mens tomatene enda er grønne og løken desverre ikke be noe mer enn en liten spire. Men i er fornøyd med det vi har fått til sålangt!

Høst.

Tilbake til hverdagen innser eg at det har blitt høst. Ikke noe trist i det, høsten er en koselig tid. Og så er det ekstra koselig om kveldene å tulle seg inn i ett deilig hjemmestrikket ullteppe, tenne noen stearinlys og se litt nervepirrende krim på tv.

Teppet er strikket i (mye) dobbelt Safirgarn, fire rette og fire vrang i høyden og i bredden, med en kant av rillestrikk på alle sider. Enkelt! (men tidkrevende).

Sommer på jorda

Postgirobygget

Sommer på jorda,

smil overalt, 

himmelen er gjennomsiktig,

 havet blått og salt

og jentene er søtere enn

 markjordbær på strå.

Sommer på jorda,

livet det er nå.

Se, min kjekkas!

Leon er en liten sjarmør uten like. Og hva passer vel bedre da en kjekkasgenseren fra Pickles , strikket i Pickles Baby Merino Vinternatt . Den er strikket i str 2 år, og den smale modellen passer nå fint til min lille flis på 15 mnd, med litt oppbrett på ermene.

90 - talsmimring og andre lovbrot....

Onsdag denne veka tok me turen til Christieparken for å drikke og strikke ute i det sjeldne sommerveret. Ida stilte med egenimpotert raudvin frå Frankrike, lagra vel og lenge i påvente av denne perfekte anledninga. Me rigga oss til med nødvendigheiter som pledd, vin og glas, og sjølvsagt strikketøy. Ida byrja (for andre gong) på  leggvarmare, og eg nytta stunden til å komme eit skritt nærare fullføringa av pleddet eg har holdt på med i ei halv evigheit. Eit sånn halvferdig pledd er dessuten eit svært passande friluftstrikketøy, då det vart noko kjølig etter at sola gjekk ned bak Brann Stadion ein plass.


Kvelden i parken var upåklageleg. Noko nervøse var me i starten, drikking i offentlig park er trass alt eit lovbrot, men me var einige om at det var ein (svært liten) risiko det var verdt å ta. Drikkogstrikk har aldri vore betre! Raudvinen gjekk unna, og stemninga nådde nye høgder då me begynte å mimre om klesstilen på 90 - talet.


I løpet av kvelden vart eg nesten ferdig med pleddet (trass rause pausar for å tømma glaset) og Ida fekk byrja på leggvarmarane for tredje gong. 90 - talet fann me inga løysing på, anna enn å prøve å le det heile bort og love oss sjølve at me ikkje skulle falle for freistinga å gå med boblevest og Adidas knappebukser igjen. Heldigvis er strikk på moten i år 2011, og me heng absolutt med i tida! Om det skulle vere viktig...

Ett hjem for hjemløse møbler

Helt hjemløs var den vel egentlig ikke, denne kommoden som pappa hadde ute på verandaen med verktøy i. Eg følte likevel at en liten redningsaksjon var på sin plass, da denne passet perfekt til de nye gardinene eg sydde til soverommet. Det skulle ikke så mye til heller. Litt vask og ett par runder med supermiljøvennlig møbelolje (olivenolje + sitron), og kommoden ble ett helt nytt møbel. Den oljen er det hotteste miljøtipset eg har fått på en stund, og møblene blir mørke og jevne i fargen igjen.

Non Stop Top goes dukkekjole

Ikke vet eg hva som skjedde, men no gikk fryktelig galt da eg skulle vaske denne, og plutselig fikk dukken en ny kjole. På gladsiden kan eg nevne at ingen av de andre ullklærne i maskinen ble ødelagt, og hvorfor akkurat non stop topen skulle ryke med vil for alltid forbli ett mysterium. 

Håper hun er glad for den nye kjolen!